Samlebegrepet maktmisbruk omfatter alt fra - bruk av militærmakt mot egen sivilbefolkning - unødvendig voldsbruk fra lovens håndhevere - korrupsjon / smøring - rollesammenblanding for å gjøre noen vennetjeneste - utpresning - til ledere som mobber medarbeidere - , etc. etc.

En fellesnevner er gjennomgående at noen er i en posisjon / stilling hvor det er en uttalt forutsetning at de skal ivareta andres interesser eller behov. Men som i utøvelsen av den makt eller myndighet som følger posisjonen / stillingen, blander inn egeninteresse i det skjulte for å berike seg selv eller noen de har bånd til.

Eller bruker posisjonen på andre illegitime måter i strid med mandat / oppdrag.

Et eksempel på stillingsmisbruk i det offentlige, som jeg selv har vært vitne til, er leder som brukte stillingen til å sørge for gjentatte stillingsopprykk og personlige lønnstillegg for kjæresten på si. Uten å gjøre overordnede eller tillitsvalgte oppmerksom på inhabilitetsforholdet. Som la ut på straffetokt overfor varsler.

I noen private organisasjoner og virksomheter er det for øvrig også fastsatt regler med krav til habilitet i avgjørelser.

Mangel på transparens som reiser tvil om legitimitet i avgjørelsesprosesser, er det selvsagt også naturlig å omtale her. Man har diverse avskygninger. Som f.eks. private virksomheter som er avhengig av konsesjon / tillit fra myndighetene - for å kunne drive med en spesifikk type næring som det er fastsatt nærmere regler for.

Slik som forsikrings-virksomhet. Hvor det i regelverk forutsettes at selskapets avgjørelse om utbetaling av forsikringsoppgjør skal tas ut i fra objektiviserte vurderingsnormer for plassering av ansvar for skade.

Som ikke skal være influert av ønsket om høyest mulig avkastning for forsikringsselskapets eiere. Hvis det er det sistnevnte som i realiteten styrer avgjørelser, snakker man jo i så fall om maktmisbruk med karakter av svindel.

Både overfor konsesjonsgivende myndighet, forbrukerne, forbrukermyndigheter, domstoler, etc.

Ta gjerne kontakt hvis du har erfart maktmisbruk e.l. som offentligheten bør kjenne til. Eller du har kommentarer, evt. mener noe er uriktig fremstilt her. Vennligst ha tålmodighet, nettstedet er fortsatt under utvikling.

Handler om en type virksomhet som baserer sine inntekter på konsesjon fra offentlige myndigheter og tillit i boligmarkedet.   Dette er en type virksomhet som det helt siden oppstart på 1990-tallet stadig er kritisk søkelys på i media, og i grupper på sosiale plattformer.

Nemlig konseptet boligselgerforsikring.

Dette er et rettssikkerhetsproblem som Forbrukerrådet selv har vært inne på i bl.a. en rapport 2017.  Men lite har skjedd siden den gang.   For så vidt gjelder boligmarkedets tillit er dette en illusiv størrelse her.

M.a.o. har både Forbrukerrådet og konsesjonsmyndighet Finanstilsynet fortsatt tillatt at skjebnen til boligkjøperes reklamasjoner avgjøres av det som de-facto er advokatfirma for boligselgerforsikringen.

Som bak fasaden selv definerer seg som selgers advokatfirma.   Dette får pågå til tross for alle skrekkhistorier som sterkt tilsier at boligkjøpernes rettssikkerhet ligger på en slaktebenk dersom det oppstår reklamasjonssaker.

Dette fungerer meget dårlig   rettssikkerhetsmessig for de som ikke har tid eller råd til langvarige runder i domstolene..    

Jeg tar her for meg det som i dag er den dominerende aktøren, nemlig det hel-private saksbehandlerselskapet Claims Link AS og selskapene bak den boligselgerforsikring som de håndterer.   Claims Link har jeg selv erfaringer med som reklamerende boligkjøper.

Blant egne opplevelser med denne geskjeften kan innledningsvis nevnes: (forholdene er nærmere beskrevet lengre ut i bloggposten) .

* Claims Link praktiserer non-transparens i behandling av boligkjøpers reklamasjonskrav mot boligselgerforsikringen.  Selskapet nekter nemlig reklamerende boligkjøpere  innsyn i viktige deler av  avgjørelsesgrunnlaget. Forsikringsavtalelovens bestemmelser om kravsstillers innsynsrett blir tilsidesatt.

Til tross for at Claims Link utad foregir å være  uavhengig saksbehandler / behandler av forsikringskrav (mot boligselgerforsikringen).     *  Claims Link profilerer seg i egenreklame som nøytral og uavhengig behandler av forsikringskrav.   Claims Link sitt team av ansatte advokater og jurister, viser imidlertid (face-off) bak denne fasaden at de definerer seg selv som boligselgers advokatfirma.  *

Selskapet kan selv sitte med bevis for mangler, men tvinger likevel reklamerende boligkjøper ut i tidkrevende og knalldyre prosesser for å skaffe seg beviser for manglene. Som fremstår som del av en utmattelsestaktikk.   *

Selskapet sa de ville sende uavhengig takstmann.  Som viste seg å være broren til selskapets takstleder!  Som og var involvert i takstfirmaet, i tillegg til å være takstleder i Norwegian Claims Link!   *

For øvrig opplevd takstmenn for selskapet som konstruerer opp grovt usaklige påskudd for å IKKE å taksere i f.m.  befaringer.   Som dermed i praksis gir selskapet blanco-fullmakt til å obstruere og ytterligere trenere reklamasjonskrav.   F.eks. ved å kreve tilgang med enda flere takstmenn. *

Boligselgerforsikringen som Claims Link på papiret er saksbehandler for, (men som i praksis opptrer som selgersidens advokat), er i  hovedtrekk organisert gjennom 3 ledd:

- Utenlandsregistrert selskap som står som "egentlig" forsikringsselsap / poliseansvarlig

- Norskregistrert forsikringsmegler Søderbergs & Partners AS)

- Norskregistrert saksbehandlerselskap / kravsbehandler Claims Link AS

De to sistnevnte leddene synes det å være samme hovedpersoner som står bak eiermessig.   Hvem som er eier av de utenlandsregistrerte forsikringsselskapene vites p.t. ikke.

Det er også uvisst hvorfor de norske investorene har valgt å organisere dette slik. I stedet for å opprette et norsk forsikringsselskap som står for alt.

Protector Forsikring ASA er også et selskap som har operert en del år i dette nisjeaktige segmentet kalt boligselgerforsikring.   Men det synes å være organisert som et norskregistrert forsikringsselskap.   Motstykket til boligselgerforsikring er boligkjøperforsikring, som det norskregistrerte selskapet Help står bak.   Dette er en rettshjelpforsikring for boligkjøpere.

Boligselgerforsikring berører mange i boligmarkedet, med potensiale for store konsekvenser for folks privatøkonomi.  Når det oppstår konflikt etter et boligkjøp, vil svært mye avhenge av hvor ryddig og lojalt det private saksbehandlerselskapet (kravsbehandler)  forholder seg til de rettslige rammer.

Først ut i bloggen om dette temaet er mine erfaringer og inntrykk i to reklamasjonssaker etter kjøp av bolig, sammenholdt med erfaringer som mange andre boligjøpere og deres advokater har ytret seg om i media og på sosiale plattformer.

De erfaringene jeg selv har gjort i egne saker gir for øvrig selvstendig grunnlag for blinkende varsellamper i forhold til denne privatiserte reklamasjonsbehandlingen.   Som jeg synes berettiger til en overskrift som f.eks.:

NARRESPILLET MOT NORSKE BOLIGKJØPERE:

Dette saksbehandlerselskapet synes for øvrig nå å ha blitt "størst" på behandling av boligkjøperes reklamasjoner.

Dette privateide saksbehandler-selskapet behandler dermed reklamasjoner fra norske boligkjøpere. På vegne av / etter fullmakt fra såkalt forsikringsmegler. Forsikringsmegler-selskapet opptrer i Norge som megler / formidler av forsikringen for det "egentlige" forsikringsselskapet. Som visstnok har tilhold i det store utland!  Og som det bortsett fra folkene i saksbehandlerselskap og meglerselskap, knapt er noen i Norge som har noe som helst kjennskap til.

I mange av de rettssaker som kommer i kjølvannet av dette private saksbehandlerselskapets avgjørelser, ser man at det figurerer et konsortium av utenlandsregistrerte forsikrings-selskaper – som de "egentlige" poliseansvarlige.

Tidligere drev de dette private saksbehandlerselskapet under navnet Norwegian Claims Link AS.  Som rundt 2017 endret navn til Claims Link AS. Hvorvidt navnebyttet kom i kjølvannet av den storm av kritikk fra reklamerende boligkjøpere og advokathold mot dette selskapet (og mot Protector), skal jeg her ikke uttale meg om.

Også Forbrukerrådet kom med kritiske merknader til disse selskapene.

Særlig oppsikt vakte en artikkel i tidsskriftet Kapital, nr. 4 / 2015. Hvor det bl.a. ble avdekket at tekniske ledere / takstledere i alle de 3 selskapene Norwegian ClaimsLink AS, Protector Forsikring ASA, og Help Forsikring AS, alle tilhørte den samme Drammens-filialen av en viss landsdekkende religiøs menighet / bevegelse.  Som blant annet er kjent for tradisjonelt å ha hatt mange håndverkere blant sine medlemmer.

Kapital-artikkelen påpekte at takstmenn / håndverkere tilknyttet denne bevegelsen var overrepresentert blant de takstmenn disse selskapene sendte ut til takseringsoppdrag i anledning boligreklamasjoner.

I Kapital-intervjuet fremstilte et av selskapets toppledere dette som en tilfeldighet.  Som noe som uansett måtte ses på som et privat anliggende – som det var utenom folkeskikk å stille spørsmål omkring!

(At Claims Link fortsatt stempler det som "utenom folkeskikk" å stille kritiske spørsmål til bruk / misbruk av takstmannsordningen – har jeg for øvrig selv ferske erfaringer med.)

En av de omtalte takstlederne uttalte for øvrig iflg. Kapital-artikkelen 4 / 2015 flg. til Kapital-journalisten:

"Årsaken til at dette kommer frem er at noen mennesker, og jeg vet hvem det er, fôrer deg med informasjon. Jeg vet hvem de menneskene er, og hvis jeg hadde ønsket, kunne jeg ødelagt mye for dem. Men det ønsker jeg ikke. Jeg ønsker å være et godt menneske. Og det håper jeg du også gjør, at du er saklig. Hvis ikke kan det bli et problem".

Selv om boligselgerforsikringen i Norge er en temmelig eksotisk fugl – som tradisjonelle norske forsikringsselskaper vegrer seg for å ta inn i sin produktportefølje pga. omdømmerisikoen – er det tale om temmelig store beløp i dette segmentet.

Årlig selges rundt 100.000 bruktboliger i Norge. Dersom man forutsetter at ca. 80 % selges med boligselgerforsikring for i gj.sn. kr. 18.000,- pr. forsikring, taler man om heftige fortjenestemuligheter for den som greier å holde nede utbetalingene til boligreklamasjoner.

At samme hovedpersoner går igjen i flere ledd i denne næringskjeden, trenger ikke nødvendigvis bety rollesammenblanding.

Ser man imidlertid på hvordan Claims Link AS opptrer i praksis overfor reklamerende boligkjøpere – som både liksom-nøytral saksbehandler av boligkjøpers reklamasjon og som advokat-forsikring for boligselger på samme tid (sic) – gir det seg selv at dette er et opplegg som umulig kan være laget for å fungere som et nøytralt og uavhengig privat saksbehandlerselskap.

I dag er det nesten ingen som tør kjøpe bolig hvis selger ikke har tegnet boligselgerforsikring. Dette etter systematisk påvirkning og påtrykk fra eiendomsmeglere gjennom en del år.

Dette er dog eiendomsmeglere som vanligvis har oppebært  provisjon for å pushe disse forsikringspakkene på boligselgere og kjøpere. Boligmarkedet har siden 1990-tallet nærmest blitt oppdratt til å kjøpe disse forsikringene.

Boligselgerforsikringen innebærer imidlertid i realiteten overhodet ingen garanti for at "den som har rett får rett". Slik bl.a. finansnæringens Finansklagenemnd har postulert det i høytidelige, men dessverre ikke særlig virkelighetsbaserte ordelag på sin hjemmeside.

(Den som har en god reklamasjonssak, etter at dette private saksbehandlerselskapet har gitt sitt avslag eller kommet med skamtilbud, bør vurdere å hoppe over Finansklagenemnda og heller gå direkte til tingretten.

Klager man til Finansklagenemnda risikerer man at saken blir ytterligere trenert av enkelte jurist-saksbehandlere i sekretariatet som ikke synes å være effektivt til stede der verken for boligkjøpere eller for nemnda. ) Den helprivatiserte behandlingen av norske boligkjøperes reklamasjoner i førsteinstans, som styres av et par norske storinvestorer, har hatt myndighetenes nærmest ubegrensede tillit og tålmodighet.

Forbrukerrådet har dog for sin del ikke vært ukjente med hva som faktisk pågår rett foran nesetippen på dem og reklamerende norske boligkjøpere. I Forbrukerrådets rapport 2017 side 86 uttaler Forbrukerrådet bl.a. flg., sitat:

"Det helt avgjørende er at myndighetene tar ansvar og regulere bolighandelen på en annen måte enn i dag. Det er grunn til å frykte at boligkjøpere med godt funderte krav kan ha blitt forledet til å tro at de ikke har hatt noen god sak, og derfor ikke fremmet sin reklamasjon eller har gitt opp saken etter kort tid."

Her sier Forbrukerrådet vitterlig at det er grunn til å tro at boligkjøpere med godt funderte krav blir møtt av private saksbehandlerselskap som narrer dem til å tro at de ikke har noen god reklamasjonssak.

Dette er nesten det samme som å si at boligkjøpere blir møtt av selskap som svindler (forleder) dem fra berettigede krav.

I samme rapporten av 2017 er det for øvrig også inntatt en serie uttalelser fra advokathold, samt inntatt en god del artikler hentet fra media, bl.a. nevnte artikkel i Kapital nr. 4 /2015. Det har i årenes løp haglet med kritiske medieoppslag, med omtale av selskapets agerende i enkeltsaker og deres bruk av takstmenn.

Mine erfaringer er, selv sammenlignet med en del andre saker omtalt i media, så oppsiktsvekkende at jeg anser det som riktig og viktig at dette kommer frem i et  offentlig ordskifte.

Om det kritikkverdige i å fortsatt overlate saksbehandlingen av boligkjøperes reklamasjoner til denne formen for privat saksbehandlerselskap. Det er ikke overdrivelse å si at dette undergraver rettssikkerhet og økonomi til tusenvis av norske boligkjøpere hvert år.

Man må ha klart for seg at her nytter det ikke med å klatte på eksisterende lovgivning. Det er omtrent like virkningsfullt som å sette opp forbudsskilt mot haier – inne på land! Bare erfaringene i mine saker tilsier at her er liten respekt for vanlige spilleregler.

Bedømt ut i fra Forbrukerrådets egne observasjoner, jf. rapporten fra 2017, må det også kunne spørres hvorfor konsesjonsmyndigheter (som f.eks. Finanstilsynet), og sentrale politikere, med åpne øyne fortsatt tillater at norske boligkjøpere blir økonomiske ofre for dette opplegget.

Faktisk bør det vurderes å stable på beina en grundig undersøkelse. Samt kompensasjonsordning med advokatbistand. Forbrukermyndighetene har jo selv sett hva boligkjøpere risikerer i møte med Claims Link o.l. selskap. Likevel får dette pågå.

At mange boligkjøpere av smartinger bak boligselgerforsikringen risikerer å bli forledet bort i fra berettigede krav - som ofte er beløp på flere hundretusen, og i noen tilfeller millionbeløp - er meget alvorlig.

Dette gjør det selvsagt å kreve handling fra myndighetenes side.

Konstruksjonen er i seg selv tvilsom rettssikkerhetsmessig. Konstruksjonen er formelig en åpen invitasjon til interessekonflikter og rollesammenblanding. Man taler om et selskap eid av noen få private investorer, som både behandler boligkjøpers reklamasjon og samtidig opptrer som boligselgers advokatfirma.

M.a.o. et privat selskap som i praksis er både dommer og advokat i samme sak.

Når man da også legger til de utallige mediaomtalte saker om hvordan selskapet og deres takstmenn opptrer i praksis, er det langt på overtid å få satt en stopper for dette narrespillet. Enkelte advokater for boligkjøpere vil garantert si seg uenig i dette.

Det er nemlig en god del advokater som tjener rått på dette. Dessverre er det en kjensgjerning at jo vanskeligere selskapet blir å hanskes med, desto mer vil boligkjøperes advokater kunne håve inn.

Hvordan Claims Link presenterer seg selv i egenreklamen, kan man se på selskapets hjemmeside. Her finnes bl.a. flg. uttalelse (påstand):

“Vi i Claims Link er som uavhengig skadeoppgjørsselskap et upartisk mellomledd mellom forsikringsgiver og forsikringstager. Dette sikrer forsikringstager en uavhengig og upartisk vurdering av skadekravet.”

Som saksbehandler av det som regnes som forsikringskrav, er Claims Link blant annet pliktig å følge Forsikringsavtaleloven.

Etter forsikringsavtaleloven § 8-1 har den som fremmer forsikringskrav (dvs. boligkjøpers reklamasjonskrav mot boligselgerforsikringen), en vid rett til innsyn i de opplysninger som selskapet innhenter til behandling av kravet.

Etter at selskapet har mottatt kjøpers reklamasjon, innhentes rutinemessig boligselgers respons på reklamasjonen. Denne har reklamerende boligkjøper rett til å se i hht. forsikringsavtaleloven § 8-1.

Boligselgers respons til selskapet kan inneholde viktige opplysninger. Som f.eks. kan eliminere grunnlaget for selskapet til å komme med ytterligere dokumentasjonskrav. Man ser jo stadig vekk saker hvor selskapet obstruerer og trenerer ved å påstå at de trenger enda en takstmannsvurdering i saken.

Til tross for dette selskapets selvskryt om at man hos dem er sikret uavhengig og upartisk behandling (sic!), ble jeg møtt med flg. svar da jeg krevde innsyn i selgers tilbakemelding til selskapet:

“Kopi av korrespondansen med vår klient vil ikke oversendes til deg.“

I praksis levnes det dermed ikke tvil om at Claims Link i realiteten ser på seg selv som et advokatfirma for selgersiden.   Og at det å være nøytral uavhengig saksbehandlerselskap bare er tomme ord i egenereklamen overfor boligmarkedet og forbrukermyndigheter.

Dette til tross for at boligmarkedet, og myndighetene, har betrodd selskapet å drive saksbehandling av forsikringskrav i første instans. Før det kommer til tvist og blir advokatmat ut av det.

En viktig del av forsikringsavtaleloven, som skal sikre at forsikringsavgjørelsen tas på et transparent grunnlag overfor partene, blir dermed glatt ignorert av dette privateide saksbehandlerselskapet.

I praksis opptrer dermed Claims Link som advokatfirma og med boligselger som klient. Hvor de bl.a. som selgers angivelige advokat påberoper seg rett til å nekte å følge forsikringsavtalelovens bestemmelser om kravsstillers innsynsrett.

Denne tilsidesettelsen av forsikringsavtaleloven blir - om mulig - enda mer usaklig og uryddig når man ser på hva Claims Link AS faktisk har meldt som vedtektsbestemt formål til foretaksregisteret. Der står det vitterlig flg.:

"Vedtektsfestet formål Skadekoordinering, skadebehandling og skadeoppgjør i forbindelse med forsikringstjenester samt annen virksomhet som står i forbindelse med dette."

Her står ikke noe om at Claims Link AS i stedet har som formål å være advokatfirma for boligselgerne! Her er det faktisk registrert virksomhet som normalt tilligger forsikringsselskapers behandling av forsikringskrav.

Likevel kommer Claims Link i praksis trekkende med påstand om at de er advokatfirma for boligselger-forsikringen med selger som klient og derfor ikke er pliktig å følge forsikringsavtaleloven!

Jeg sier det igjen: Det er knapt til å tro at dette selskapet fortsatt får lov til å holde på.

Det er ellers noe overraskende at finansnæringens eget klageorgan, Finansklagenemnda v/ sekretariatet, etter henvendelser dit ikke har innvendinger til at selskapet har etablert en slik praksis – i strid med forsikringsavtaleloven.

At selskapet nekter innsyn i boligselgers forklaring til selskapet, har ikke annet formål enn å oppnå advokat-taktiske fordeler i favør selgersiden.

Det er en god del boligkjøpere som simpelthen gir seg i dette utmattelsesløpet fra selskapets side. Som nevnt hører det med til dette narrespillet at selskapet kan obstruere og trenere i evigheter. Særlig ved å dra boligkjøperne etter nesa med krav om at selskapet må få slippe til med enda flere takstmenn.

Men, selskapet nekter på den annen side boligkjøpere adgang til bevis / opplysninger som selskapet har innhentet fra selger.  I selgers forklaring kan det være gitt opplysninger som i realiteten betyr at selskapets dokumentasjonsbehov allerede er tilfredsstilt i og med selgers forklaring. 

Ved å nekte kjøpersiden innsyn i selgers respons på reklamasjonen, skaper selskapet en uhørt ubalanse mellom partene.

Claims Links advokater / jurister er meget kjappe med å påberope seg prinsippet om rett til kontradiksjon overfor reklamerende boligkjøpere. Som for sin del ofte synes det må holde at selskapet allerede har hatt minst en takstmenn til å befare eiendommen.

Hvis ikke Claims Link får tilgang til eiendommen med alle de befaringer som de påstår er nødvendige, blir man møtt med trussel om at det gir grunnlag for å avvise reklamasjonskrav.

Da er Claims Link svært opptatt av å målbære prinsippet om kontradiksjon!

Når kjøper på sin side krever tilgang til de bevis / forklaringer som Claims Link har innhentet, er prinsippet om kontradiksjon som blåst bort fra Claims Link sitt bord!

Claims Link nekter m.a.o. kjøper mulighet for kontradiksjon i forhold til en del av det avgjørelsesgrunnlaget som Claims Link innhenter. Mens Claims Link på sin side krever ubegrenset tilgang til det som kjøper disponerer over av bevis. (Dvs. i praksis eiendommen.)

Dette er ensidighet i seleksjon og tilrettelegging av fakta inn mot Claims Link sine forsikringsavgjørelser som er hinsides saklighet..

Den som fremmer krav blir stengt ute fra å se det som kan være viktig for vurdering av rettmessigheten bak selskapets avgjørelse. Samt viktig for å vurdere rimeligheten av de dokumentasjonskrav som selskapet stiller overfor kjøper. Men dette er visst OK om du spør sekretariatet til Finansklagenemnda!

Det har for øvrig i dag blitt så utbredt mistillit til selskapets bruk av takstmenn, og hva deres takstmenn forsyner selskapet med, at flere advokater anbefaler reklamerende boligkjøpere å nekte selskapets takstmenn tilgang til eiendommen.

Trolig brukes det alternativet når kjøpers advokat mener det er så god vinnersjanse i rettsapparatet at det vurderes som mer rasjonelt å be retten oppnevne bygningssakkyndig. I stedet for å la Claims Links få fremlegge enda mer bestillingsverk fra selskapets egne takstmenn.

Som virket alt annet enn nøytrale og uavhengige.

Fra erfaringer i min første sak med denne geskjeften:

Saken pågikk 2013-2015, da de drev dette under det noe mer pompøse navnet Norwegian Claims Link AS.

I en melding fra selskapet fikk jeg opplyst flg.:

“Selskapet ønsker å få vurdert deres krav av en uavhengig velrennomert takstmann og ønsker av den grunn at eiendommen besiktiges av (N.N.).”   (Takstmann i et Drammensfirma.)

Takstmannen var lokalisert ca. 20 mil unna eiendommen. Med bl.a. et tusentalls andre mer geografisk nærliggende takstmenn å velge blant. Til dette som var helt ordinære problemstillinger. Jeg stusset såpass at jeg gjorde visse undersøkelser mot åpne kilder på nett.

Det viste seg da at han som selskapet i meldingen til meg hadde beskrevet som en uavhengig takstmann, faktisk viste seg å være broren til teknisk leder / takstleder i Norwegian Claims Link AS!

Som om ikke det var nok – takstlederen stod også oppført som kontaktperson på Drammensfirmaets hjemmeside sammen med broren!

Dum som jeg var konfronterte jeg selskapet med dette, før Drammens-takstmannen hadde vært på befaring.

Vurderer man dette nærmere, med de underliggende økonomiske drivere, avtegner det seg nemlig et temmelig skruppelløst narrespill.

Ved å forlede meg til å tro at selskapet oppnevnte uavhengig takstmann, kunne selskapet styre fakta og vurderinger under dekke av at dette var vurderinger som ikke kom fra selskapet, men fra en uavhengig ekstern takstmann.

Som selvsagt vil ha mye større gjennomslagskraft og troverdighet enn om det bare fremstod som selskapets synsinger etter eget forgodtbefinnende.

Med uavhengig takstmann til å fronte seg, ville selskapet dermed skaffet seg et tilsynelatende troverdig avgjørelsesgrunnlag.

Det ville utvilsomt gjøre det mye lettere å forlede meg og andre til å akseptere en avgjørelse som tilsynelatende lente seg på vurderinger som kom fra en uavhengig takstmann.

Man skulle kanskje tro at dette gjaldt et unikt reklamasjonsgrunnlag som var ubeskrevet i teori og praksis.

Som kunne trenge en lengre næringspolitisk og lovgivningsmessig prinsipputredning på høyere plan. Før selskapet og takstmann i det hele tatt kunne vurdere dette i forhold til tradisjonelle mangelsbegrep!

Men neida! Dette handlet om noe så ordinært som at det ikke forelå godkjenning av innredet underetasje. Og hva det i så fall ville koste å utbedre til godkjennbar stand. Det viste seg nemlig at dette var et relativt vanlig forekommende reklamasjonsgrunnlag. Som var omhandlet i en god del dommer og klagesaksavgjørelser – mot bl.a. boligselgerforsikringsselskap.

Det selskapets takstmann kom med her for å la være å taksere, var dermed bare usaklig oppspinn.

Ved å unnlate taksering av dette reklamasjonsgrunnlaget, forsynte takstmannen imidlertid selskapet med det nest beste alternativet sett i lys av selskapets praksis.

Når selve faktum i en sak vanskelig kan bestrides fra selskapets side, vil det nest beste alternativet for selskapet være å obstruere og trenere. For å utmatte den reklamerende boligkjøper for å forlede boligkjøper bort i fra berettiget krav.

Og ganske riktig – selskapet kom nesten umiddelbart etterpå med melding til meg om at selskapet hadde behov for å sende enda en takstmann!

Det gikk ytterligere ca. et år med trenering før selskapet omsider ga seg – og aksepterte hevingskrav, etter at jeg hadde engasjert en dreven advokat.

Selskapets opptreden den gang har klare paralleller til reklamasjonssaken anno 2025/2026.

Opplegget belønner uredelighet også hos boligselgere:

Selger i denne nye reklamasjonssaken svarte i egenerklæring til salgsoppgaven Nei til spørsmålet om kjennskap til tilstandsvurderinger, skaderapporter e.l. for eiendommen.

Selger hadde kort tid før eiendommen ble lagt ut for salg fått innvilget søknad hos bygningsmyndighetene om å få etter-godkjent tidligere foretatt innredning av kjeller. Ved endring / omregistrering fra tilleggsdel kjeller til hoveddel (oppholdsrom og bad).

Slikt kan vanlige boligeiere søke om selv, forutsatt at det ikke omgjøres til selvstendig boenhet i kjeller, samt at noen grunnleggende byggtekniske krav til bo-kvalitet og brannsikkerhet oppfylles.

I dette søknadsskjemaet skal søkere bl.a. svare på et spørsmål om det er endringer i bærende vegg eller andre bærende konstruksjoner. Søkerne blir gjort uttrykkelig oppmerksom på at i tilfelle det er tale om slike endringer, så må både søknadsprosedyren og arbeider overlates til foretak med ansvarsrett.

Til spørsmålet om det var tale om endringer i bærende vegg eller andre bærende konstruksjoner svarte selger Nei.

Etter min overtakelse har det imidlertid blitt avdekket følgende.:

Da selger selv kjøpte eiendommen få år tidligere forelå det faktisk en tilstandsrapport. I egenerklæringen svarte selger således positivt uriktig Nei til spørsmålet om kjennskap til tilstandsrapport e.l. fra tidligere.

I tilstandsrapporten som forelå da selger kjøpte eiendommen i sin tid, ble det uttrykkelig opplyst at det var gjort endringer i bærende vegg og andre bærende konstruksjoner. Stikk i strid med hva selger senere opplyste til bygningsmyndighet, og i forbindelse med salget.

Slike endringer er som nevnt søknadspliktig gjennom foretak med ansvarsrett. Med krav til dokumentasjon for utførelse i samsvar med byggtekniske forskriftskrav.

I opplysningene som ble gitt da selger selv i sin tid kjøpte eiendommen, ble det også informert om at endringene, som involverte ombygging med innredning av kjeller, ikke var søkt om. Samt opplyst om skjevheter / skader i forbindelse med bærende vegg.

Selger satt deretter med eiendommen noen få år. Bare et par måneder før selger la eiendommen ut for salg, ble det satt inn trapp mellom etasjene.

Selger må da nødvendigvis ved selvsyn ha sett de endringer i bærende vegg og andre konstruksjoner som selger tidligere hadde blitt opplyst om - i den tilstandsrapporten som forelå da selger i sin tid kjøpte eiendommen.

M.a.o. selger bløffet seg til ettergodkjenning av innredet kjeller. Selger visste at det var gjort omfattende endringer i bærende vegg og andre bærende konstruksjoner.   Det hadde selger fått opplyst ved kjøpet av eiendommen i sin tid.   Senere kunne selger selv se disse inngrepene da selger åpnet opp for å sette inn trapp mellom etasjene.

Selger visste da også knapt 1 mnd. før salget, gjennom den infoen som selger fikk i søknadsskjemaet til bygningsmyndigheten - at endringer i bærende vegg er noe som kun foretak med ansvarsrett kan søke om, og utføre.

Godkjent innredet kjeller gir boliger en merverdi. Selger fikk dermed kort tid før salget blåst opp verdien på et falsk grunnlag. Det påhviler utbedringsplikt over ulovlige endringer i bærende konstruksjoner – og ulovlig innredning av kjeller - som vil innebære vesentlige kostnader.

Ikke noe av dette ble opplyst i selgers salgsopplysninger. Opplysningene om de ikke omsøkte endringer i bærende vegg og andre bærende konstruksjonsdeler som ble gitt da selger selv kjøpte eiendommen i sin tid, var noe selger fullstendig la lokk på ved sitt videresalg.

Bl.a. ved at selger i sin egenerklæring til salget nektet kjennskap til tidligere tilstandsrapport som kunne ha fortalt kjøper om disse ulovlighetene.

At opprinnelig bærende vegg har blitt revet, og at det i stedet er satt opp nye stendere og bjelker, er ikke mulig å se under en visning. Da var alt kledd igjen med veggplater, himlingsplater etc. Å oppdage slikt krever at man åpner opp eller gjør hulltakinger mot stenderverk og bjelker. Dette vil således være ulovligheter som man som potensiell kjøper under visning, ikke har mulighet til å se.

M.a.o. skjult mangel (som såkalt lovlighetsmangel ved eiendommen). Som selger beviselig var informert om, men som selger uredelig valgte å legge lokk på .

Dette til tross for at hun så sent som 1 mnd. før eiendommen ble lagt ut for salg, ble informert i søknadsskjema om at endringer i bærende vegg og andre bærende konstruksjoner er søknadspliktig og utførelsespliktig gjennom foretak med ansvarsrett.

Dette er dermed utvilsomt reklamasjonsgrunnlag. Som også er dokumentert og kostnadsestimert i en uavhengig takstmannsrapport jeg har innhentet. Jeg har i forbindelse med den takstmannens undersøkelser også fått tak i den tilstandsrapport som forelå da selger selv kjøpte eiendommen i sin tid.

Det viste seg jo at selger i sin egenerklæring hadde bløffet også om dette. Ved å uriktig nekte kjennskap til tilstandsrapporter e.l. fra tidligere.

Dermed foreligger flere dokumentbevis for at selger har fortiet opplysninger om vesentlige mangler selger kjente til før salget.

Vedr. andre reklamasjonsgrunnlag: Selger svarte i egenerklæringen Nei til spørsmålene som går på kjennskap til sprekk i mur, råteskader, insekter, soppangrep, etc.

Etter min overtakelse har det bl.a. blitt avdekket flg. vedr. dette:

Ca. 9 mnd. før selger la eiendommen ut for salg, hadde selger en leieboer i kjeller. Leieboeren sendte da en fortvilet bekymringsmelding til kommunen. Hvor det ble bedt om hjelp i forhold til uakseptable boforhold i den innredede kjelleren.

Leieboer ga en detaljert tilstandsbeskrivelse som bl.a. handlet om jordinnsig utenfra til dusjgulv (ca. 1 m under bakkenivå). Videre kom det sigende inn brunsnegler på dusjgulvet og andre store insekter. Videre omfattende muggsoppangrep, m.m.

Til bekymringsmeldingen la leieboeren ved et filmopptak, hvor tilstandene tydelig fremgår. Med bla. fullvoksne brunsnegler og andre insekter som glir inn og ut på dusjgulvet. Samt heftige muggsoppangrep på veggplater, og på leieboers personlige gjenstander som klær, sengebunn m.v.

Leieboer opplyste også til kommunen at problemene var tatt opp med utleier (her selger) flere ganger uten at noe var gjort. Deretter sendte kommunen en rapport til utleier (selger). Hvor bl.a. leieboers tilstandsbeskrivelse detaljert ble gjengitt.

Knapt 9 mnd. etterpå, spiller selger helt uvitende om disse forholdene i egenerklæringen. Selger kjenner da ikke noe til hull gjennom mur som gir innsig av jord, brunsnegler og diverse annet! Selger kjenner da heller ikke noe til soppangrep og insekter!

(Jeg har i innhentet takstmannsrapport fått bekreftet og kostnadsestimert også murskade, råteskade etc. Før visninger var muggsopp på synlige veggflater etc. kjemisk fjernet. Det var sprayet silikon (sic) inn i hulrom mellom mur og baderomskonstruksjonen av tre.)

M.a.o. en gjennomført uærlig selger. Hvor det foreligger skriftlig dokumentasjon, fra flere kilder uavhengig av hverandre. Som beviser at selger har løyet og dekket over alvorlige skader mot bedre vitende.

Dette er mangler Claims Link likevel ikke erkjenner reklamasjonsansvar for.

I stedet påstår Claims Link grovt usaklig og uetterrettelig at dette var noe jeg burde ha skjønt selv. I svar fra Claims Link vises det til punkter i tilstandsrapporten for selger. Som Claims Link nærmest desperat usaklig prøver å vri såkalte risiko-hint ut av.

Dette er imidlertid punkter som alle har det til felles at de overhodet ikke forteller om ulovlige endringer i bærende konstruksjoner. Eller at selger bløffet seg til godkjenning fra bygningsmyndighetene.

Det forteller slettes ikke om hull / skade gjennom murverk under bakkenivå. Som forårsaker innsig av både jord / fukt og store insekter inn mot baderomskonstruksjonen.

Kort sagt – selgers beviselige kjennskap til disse forholdene er overhodet ikke kommunisert – verken i selgers egenerklæring eller i tilstandsrapporten for selger.

Claims Link snur her oppsiktsvekkende rått usaklig opp/ned på et grunnleggende prinsipp i avhendingslovens regler om mangler. Nemlig at selgers opplysningsplikt går foran kjøpers undersøkelsesplikt.

I svar fra Claims Link er det endatil grovt usaklig argumentert med at jeg har reklamert for sent. Til tross for reklamasjon under 1 år etter overtakelsen. Og til tross for at det er maksimal reklamasjonsfrist som gjelder når “seljaren har vore grovt aktlaus, uærleg eller for øvrig handla i strid med god tru”. Hvilket beviselig er tilfellet her.

Claims Link har overhodet ikke gitt noen konkrete kommentarer til dokumentasjonen som er levert fra min side. Med bl.a. dokumentbevisene for at selger har løyet og fortiet skader / mangler.

Den reklamasjonsrapporten jeg innhentet fra uavhengig takstmann har selskapet også helt unnlatt å kommentere.

Dette er parodi på saksbehandling / skadebehandling. En “saksbehandling” som ikke viser konkret vurdering av dokumentasjon for krav, vitner om null vilje og interesse av å sette seg forsvarlig inn i saken.

Claims Link viser suveren forakt for det selvsagte prinsipp at dokumentasjon for krav skal vurderes. Det er ikke nok å bare si at man har sett dokumentasjonen. Det skal fremgå at dokumentasjonen faktisk har blitt vurdert.

Claims Link sin “saksbehandling” / “skadebehandling” skjer med tunnelsyn på egne påstander og narrativ. Dette er av skaftene  useriøs og arrogant behandling.

Det er som at Claims Link sitt team av advokater / jurister, og takstmenn de bruker, anser seg fritt til å lage egne regler og konstruere opp sitt eget narrativ. Alt etter som det kan bidra til å styre selgerforsikringen unna ansvar.

Dette virker nesten som en slags sekterisk virksomhet (eller ukultur) som anser seg hevet over vanlige spilleregler.

I det videre omhandler jeg hvordan Claims Link har ignorert bevis i saken som de allerede sitter på, samt hvordan deres utsendte takstmann har opptrådt i denne nye saken.. Dette “overgår” erfaringene fra forrige reklamasjonssak...

Fortsettelse følger…

14.06.2026