Man skulle kanskje tro at dette gjaldt et unikt reklamasjonsgrunnlag som var ubeskrevet i teori og praksis.
Som kunne trenge en lengre næringspolitisk og lovgivningsmessig prinsipputredning på høyere plan. Før selskapet og takstmann i det hele tatt kunne vurdere dette i forhold til tradisjonelle mangelsbegrep!
Men neida! Dette handlet om noe så ordinært som at det ikke forelå godkjenning av innredet underetasje. Og hva det i så fall ville koste å utbedre til godkjennbar stand. Det viste seg nemlig at dette var et relativt vanlig forekommende reklamasjonsgrunnlag. Som var omhandlet i en god del dommer og klagesaksavgjørelser – mot bl.a. boligselgerforsikringsselskap.
Det selskapets takstmann kom med her for å la være å taksere, var dermed bare usaklig oppspinn.
Ved å unnlate taksering av dette reklamasjonsgrunnlaget, forsynte takstmannen imidlertid selskapet med det nest beste alternativet sett i lys av selskapets praksis.
Når selve faktum i en sak vanskelig kan bestrides fra selskapets side, vil det nest beste alternativet for selskapet være å obstruere og trenere. For å utmatte den reklamerende boligkjøper for å forlede boligkjøper bort i fra berettiget krav.
Og ganske riktig – selskapet kom nesten umiddelbart etterpå med melding til meg om at selskapet hadde behov for å sende enda en takstmann!
Det gikk ytterligere ca. et år med trenering før selskapet omsider ga seg – og aksepterte hevingskrav, etter at jeg hadde engasjert en dreven advokat.
Selskapets opptreden den gang har klare paralleller til reklamasjonssaken anno 2025/2026.
Opplegget belønner uredelighet også hos boligselgere:
Selger i denne nye reklamasjonssaken svarte i egenerklæring til salgsoppgaven Nei til spørsmålet om kjennskap til tilstandsvurderinger, skaderapporter e.l. for eiendommen.
Selger hadde kort tid før eiendommen ble lagt ut for salg fått innvilget søknad hos bygningsmyndighetene om å få etter-godkjent tidligere foretatt innredning av kjeller. Ved endring / omregistrering fra tilleggsdel kjeller til hoveddel (oppholdsrom og bad).
Slikt kan vanlige boligeiere søke om selv, forutsatt at det ikke omgjøres til selvstendig boenhet i kjeller, samt at noen grunnleggende byggtekniske krav til bo-kvalitet og brannsikkerhet oppfylles.
I dette søknadsskjemaet skal søkere bl.a. svare på et spørsmål om det er endringer i bærende vegg eller andre bærende konstruksjoner. Søkerne blir gjort uttrykkelig oppmerksom på at i tilfelle det er tale om slike endringer, så må både søknadsprosedyren og arbeider overlates til foretak med ansvarsrett.
Til spørsmålet om det var tale om endringer i bærende vegg eller andre bærende konstruksjoner svarte selger Nei.
Etter min overtakelse har det imidlertid blitt avdekket følgende.:
Da selger selv kjøpte eiendommen få år tidligere forelå det faktisk en tilstandsrapport. I egenerklæringen svarte selger således positivt uriktig Nei til spørsmålet om kjennskap til tilstandsrapport e.l. fra tidligere.
I tilstandsrapporten som forelå da selger kjøpte eiendommen i sin tid, ble det uttrykkelig opplyst at det var gjort endringer i bærende vegg og andre bærende konstruksjoner. Stikk i strid med hva selger senere opplyste til bygningsmyndighet, og i forbindelse med salget.
Slike endringer er som nevnt søknadspliktig gjennom foretak med ansvarsrett. Med krav til dokumentasjon for utførelse i samsvar med byggtekniske forskriftskrav.
I opplysningene som ble gitt da selger selv i sin tid kjøpte eiendommen, ble det også informert om at endringene, som involverte ombygging med innredning av kjeller, ikke var søkt om. Samt opplyst om skjevheter / skader i forbindelse med bærende vegg.
Selger satt deretter med eiendommen noen få år. Bare et par måneder før selger la eiendommen ut for salg, ble det satt inn trapp mellom etasjene.
Selger må da nødvendigvis ved selvsyn ha sett de endringer i bærende vegg og andre konstruksjoner som selger tidligere hadde blitt opplyst om - i den tilstandsrapporten som forelå da selger i sin tid kjøpte eiendommen.
M.a.o. selger bløffet seg til ettergodkjenning av innredet kjeller. Selger visste at det var gjort omfattende endringer i bærende vegg og andre bærende konstruksjoner. Det hadde selger fått opplyst ved kjøpet av eiendommen i sin tid. Senere kunne selger selv se disse inngrepene da selger åpnet opp for å sette inn trapp mellom etasjene.
Selger visste da også knapt 1 mnd. før salget, gjennom den infoen som selger fikk i søknadsskjemaet til bygningsmyndigheten - at endringer i bærende vegg er noe som kun foretak med ansvarsrett kan søke om, og utføre.
Godkjent innredet kjeller gir boliger en merverdi. Selger fikk dermed kort tid før salget blåst opp verdien på et falsk grunnlag. Det påhviler utbedringsplikt over ulovlige endringer i bærende konstruksjoner – og ulovlig innredning av kjeller - som vil innebære vesentlige kostnader.
Ikke noe av dette ble opplyst i selgers salgsopplysninger. Opplysningene om de ikke omsøkte endringer i bærende vegg og andre bærende konstruksjonsdeler som ble gitt da selger selv kjøpte eiendommen i sin tid, var noe selger fullstendig la lokk på ved sitt videresalg.
Bl.a. ved at selger i sin egenerklæring til salget nektet kjennskap til tidligere tilstandsrapport som kunne ha fortalt kjøper om disse ulovlighetene.
At opprinnelig bærende vegg har blitt revet, og at det i stedet er satt opp nye stendere og bjelker, er ikke mulig å se under en visning. Da var alt kledd igjen med veggplater, himlingsplater etc. Å oppdage slikt krever at man åpner opp eller gjør hulltakinger mot stenderverk og bjelker. Dette vil således være ulovligheter som man som potensiell kjøper under visning, ikke har mulighet til å se.
M.a.o. skjult mangel (som såkalt lovlighetsmangel ved eiendommen). Som selger beviselig var informert om, men som selger uredelig valgte å legge lokk på .
Dette til tross for at hun så sent som 1 mnd. før eiendommen ble lagt ut for salg, ble informert i søknadsskjema om at endringer i bærende vegg og andre bærende konstruksjoner er søknadspliktig og utførelsespliktig gjennom foretak med ansvarsrett.
Dette er dermed utvilsomt reklamasjonsgrunnlag. Som også er dokumentert og kostnadsestimert i en uavhengig takstmannsrapport jeg har innhentet. Jeg har i forbindelse med den takstmannens undersøkelser også fått tak i den tilstandsrapport som forelå da selger selv kjøpte eiendommen i sin tid.
Det viste seg jo at selger i sin egenerklæring hadde bløffet også om dette. Ved å uriktig nekte kjennskap til tilstandsrapporter e.l. fra tidligere.
Dermed foreligger flere dokumentbevis for at selger har fortiet opplysninger om vesentlige mangler selger kjente til før salget.
Vedr. andre reklamasjonsgrunnlag: Selger svarte i egenerklæringen Nei til spørsmålene som går på kjennskap til sprekk i mur, råteskader, insekter, soppangrep, etc.
Etter min overtakelse har det bl.a. blitt avdekket flg. vedr. dette:
Ca. 9 mnd. før selger la eiendommen ut for salg, hadde selger en leieboer i kjeller. Leieboeren sendte da en fortvilet bekymringsmelding til kommunen. Hvor det ble bedt om hjelp i forhold til uakseptable boforhold i den innredede kjelleren.
Leieboer ga en detaljert tilstandsbeskrivelse som bl.a. handlet om jordinnsig utenfra til dusjgulv (ca. 1 m under bakkenivå). Videre kom det sigende inn brunsnegler på dusjgulvet og andre store insekter. Videre omfattende muggsoppangrep, m.m.
Til bekymringsmeldingen la leieboeren ved et filmopptak, hvor tilstandene tydelig fremgår. Med bla. fullvoksne brunsnegler og andre insekter som glir inn og ut på dusjgulvet. Samt heftige muggsoppangrep på veggplater, og på leieboers personlige gjenstander som klær, sengebunn m.v.
Leieboer opplyste også til kommunen at problemene var tatt opp med utleier (her selger) flere ganger uten at noe var gjort. Deretter sendte kommunen en rapport til utleier (selger). Hvor bl.a. leieboers tilstandsbeskrivelse detaljert ble gjengitt.
Knapt 9 mnd. etterpå, spiller selger helt uvitende om disse forholdene i egenerklæringen. Selger kjenner da ikke noe til hull gjennom mur som gir innsig av jord, brunsnegler og diverse annet! Selger kjenner da heller ikke noe til soppangrep og insekter!
(Jeg har i innhentet takstmannsrapport fått bekreftet og kostnadsestimert også murskade, råteskade etc. Før visninger var muggsopp på synlige veggflater etc. kjemisk fjernet. Det var sprayet silikon (sic) inn i hulrom mellom mur og baderomskonstruksjonen av tre.)
M.a.o. en gjennomført uærlig selger. Hvor det foreligger skriftlig dokumentasjon, fra flere kilder uavhengig av hverandre. Som beviser at selger har løyet og dekket over alvorlige skader mot bedre vitende.
Dette er mangler Claims Link likevel ikke erkjenner reklamasjonsansvar for.
I stedet påstår Claims Link grovt usaklig og uetterrettelig at dette var noe jeg burde ha skjønt selv. I svar fra Claims Link vises det til punkter i tilstandsrapporten for selger. Som Claims Link nærmest desperat usaklig prøver å vri såkalte risiko-hint ut av.
Dette er imidlertid punkter som alle har det til felles at de overhodet ikke forteller om ulovlige endringer i bærende konstruksjoner. Eller at selger bløffet seg til godkjenning fra bygningsmyndighetene.
Det forteller slettes ikke om hull / skade gjennom murverk under bakkenivå. Som forårsaker innsig av både jord / fukt og store insekter inn mot baderomskonstruksjonen.
Kort sagt – selgers beviselige kjennskap til disse forholdene er overhodet ikke kommunisert – verken i selgers egenerklæring eller i tilstandsrapporten for selger.
Claims Link snur her oppsiktsvekkende rått usaklig opp/ned på et grunnleggende prinsipp i avhendingslovens regler om mangler. Nemlig at selgers opplysningsplikt går foran kjøpers undersøkelsesplikt.
I svar fra Claims Link er det endatil grovt usaklig argumentert med at jeg har reklamert for sent. Til tross for reklamasjon under 1 år etter overtakelsen. Og til tross for at det er maksimal reklamasjonsfrist som gjelder når “seljaren har vore grovt aktlaus, uærleg eller for øvrig handla i strid med god tru”. Hvilket beviselig er tilfellet her.
Claims Link har overhodet ikke gitt noen konkrete kommentarer til dokumentasjonen som er levert fra min side. Med bl.a. dokumentbevisene for at selger har løyet og fortiet skader / mangler.
Den reklamasjonsrapporten jeg innhentet fra uavhengig takstmann har selskapet også helt unnlatt å kommentere.
Dette er parodi på saksbehandling / skadebehandling. En “saksbehandling” som ikke viser konkret vurdering av dokumentasjon for krav, vitner om null vilje og interesse av å sette seg forsvarlig inn i saken.
Claims Link viser suveren forakt for det selvsagte prinsipp at dokumentasjon for krav skal vurderes. Det er ikke nok å bare si at man har sett dokumentasjonen. Det skal fremgå at dokumentasjonen faktisk har blitt vurdert.
Claims Link sin “saksbehandling” / “skadebehandling” skjer med tunnelsyn på egne påstander og narrativ.
Det er som at Claims Link sitt team av advokater / jurister, og takstmenn de bruker, anser seg fritt til å lage egne regler og konstruere opp sitt eget narrativ. Alt etter som det kan bidra til å styre boligselger / forsikringen unna ansvar.
Dette virker nesten som en slags sekterisk virksomhet (eller ukultur) som anser seg hevet over vanlige spilleregler.
I det videre omhandler jeg hvordan Claims Link har ignorert bevis i saken som de allerede sitter på, samt hvordan deres utsendte takstmann har opptrådt i denne nye saken.. Dette “overgår” erfaringene fra forrige reklamasjonssak...
Fortsettelse følger…
18.06.2026
Her kommer mer!
|
